FØDSELSRAPPORT

Flere ganger på slutten av svangerskapet hadde vi vært inne på føden med maserier. Men mest alvorlig var det i midten av jula 2001 , da dem gjorde alt for å stoppe det. Selv om jeg var over grensen for at dem stoppet det. Men jordmor syntes jeg skulle få en sjanse , og heldigvis funket det på meg.

Men der etter endte jeg på overtid i stedet. Kjipe greier.

Men fredag 1 Februar 2002 var jeg hos jordmor. Jeg hadde en del kynnere , og var sikker på at det var fødsel på gang (noe jeg hadde trodd flere ganger denne gangen uten at det egentlig var noe). Men jordmor mente at jeg ikke kom til å få noen baby denne helga , og jeg gikk trist hjem igjen. Var på min første dag på overtid , og var veldig lei. Men innstilte meg på å gå enda 13 dager til , og bli satt igang. Så nå bestemte jeg meg for å nye den siste tiden , og slappe av så mye som mulig.

Vel hjemme installerte jeg meg på sofa’n med chillinøtter som jeg hadde dilla på så det holdt , og sovna.

Thor-Erik kom hjem rundt 17 tiden , og vi spiste middag sammen og så på Hotell Cæsar på tv’en. Jeg ble sittende nede i stua imens Thor-Erik satt oppe på data’n. Klokken tikket og gikk , og rundt klokken 23 , gikk Thor-Erik og la seg. Han skulle jo opp igjen med avisene klokken 3 på natta.

Kroppen min var veldig rar , og jeg klarte ikke å roe meg ned. Tok meg en lang , varm dursj i håp om at det fikk meg søvnig , men den gang ei.

Jeg ble sittende forran dataen og være en sombi. Surfet rundt , men fikk ikke med meg noe. Jeg prøvde å tusjle litt rundt i leiligheten , og pendlet mellom tven og dataen. Opp og ned trappa om og om igjen. Dataen stod oppe , og tven var nede , så det ble mye trappegåing.

Rundt klokken 1 på natta får ikke Thor-Erik sove lenger. Han er lei av at jeg går rundt og rundt og frem og tilbake , så han tar en telefon til føden for å spørre om dette er normalt. Noe jordmor kan bekrefte. Hun sa han fikk satt meg i dursjen , men siden jeg alt hadde brukt opp det varme vannet , så var ikke det så veldig aktuelt.

I stede sa jordmor at han skulle få i meg litt mat, og få meg i seng. Han kunne prøve å massere meg for å få meg til å slappe av.

Thor-Erik lager en skål med corn flakes og jordbær syltetøy , men jeg orket knapt noen skjeer. Jeg stabler meg opp på beina og går mot trappa. Thor-Erik skal bare rydde av bordet , og så komme opp.

Jeg kommer meg opp , men i det jeg legger meg oppi senga sier det poff! Jeg hopper ut av senga fortere enn fortest , og vannet fosser ut imellom beina. Panikken brer seg , og jeg roper på Thor-Erik. Han kommer løpende opp og løper like fort ned igjen. Måtte hente to håndkler.

Jeg får ett imellom beina og stabler meg ned på badet. Midt i trappa setter riene igang. Har aldri brukt så lang tid på å komme meg ned trappa. Men nede på badet får jeg på meg ett bindt , og bukse. Bindet holder ikke så veldig mye nei , så det ble fort vått.

Men vi kom oss ut i bilen , men først måtte vi ned enda en trapp , og jeg var sikker på at naboen under oss fikk med seg alt. Endelig i bilen og med x antall hånkler over setet som jeg satt på , fikk vi bilen i retningen Tønsberg. På veien til Tønsberg ringte Thor-Erik til mamma som skulle være med på fødselen.

Dette var jo natt til lørdag , og masse folk i byen. Og siden Thor-Erik ikke fikk kjørt avisene sine , så måtte vi finne ett egnet sted å legge budboka som han hadde. Den som skulle kjøre vikar måtte jo ha den for å finne abbonentene.

Etter en lang runde rundt Tønsberg sentrum , får vi parkert bilen i parkeringskjelleren vedsidenav akkutmotaket. Jeg blir plassert i en rullestol , for Thor-Erik tok ikke sjansen på at jeg skulle gå selv. Da kom vi aldri frem i tide mente han.

Vel oppe på føden fikk vi tildelt ei svensk, finsk, dansk, norsk, islansk jordmor, som var kjempe flink. Men jeg skjønte henne ikke så godt der jeg lå med store smerter.

Riene taklet jeg veldig bra med Thor-Erik ved min side. Men i det mamma kom inn døra klarte jeg ikke å konsentrere meg lenger. Tror det var det at mamma var der som var årsaken. Ble en del skriking og gråt , og til slutt fikk jeg pethidin. Den hjalp ingen ting , og jeg ble enda mere ukonsentrert. Da ble det bestemt i samsvar med meg at jeg skulle få epidural.

Anestesi legen kom , og epiduralen ble satt. Skuffelsen bredde seg i meg , jeg hadde jo fortsatt vondt. Det var ikke som å komme til himmelen. For meg var det som å få beina på jorda flata igjen istede for å være gravd ned. Men epiduralen hjalp meg til å takle riene.

Thor-Erik følger med på klokka og er sikker på at dette tar tid. Også går parkeringlappen ut klokken 7 , så han må flytte bilen innen det.

Om ikke parkeringsbekymringene hans skulle være nok , så fant han nøkkelen til lageret (som er en eneste jobben hans hadde) i lomma si. Han fant ut at det var best å få den ned dit , og siden det ikke var den lange veien , så tok han sjansen. Dette kom til å ta tid uansett.

Til meg sier han at han bare skal ut og flytte bilen. Og jeg tror på han. Men han ble lenge borte. Og etter 10 min fikk jeg skikkelig trykke trang. Jeg kneip og kneip , og turte ikke si i fra til hverken mamma eller ringe på jordmor. Jeg ville ha Thor-Erik der først.

Og endelig kom han inn døra. Og jeg fikk mamma til å trekke i snora på jordmor.

Jeg forteller at jeg må presse , og hun skjekker åpningen... Ojj , full åpning , og det uten drypp for å få opp riene.

Så fikk jeg presse , og presse gjorde jeg med hjelp og støtte fra Thor-Erik.

Klokken 06.33 var verdens nydeligste gutt ute i verden den 2 Februar 2002

Ett bildet bare noen timer etter at Alexander ble født. En stolt far som tar bildet.

Vitale mål var :

Vekt : 3530g

Lenge : 50cm

Hodet : 36cm

Alt i alt brukte vi ca 4timer og 45 min. En herlig opplevelse som jeg håper jeg får oppleve en gang til.

Mor og Barn rett etter fødsel.

Far og barn rett etter fødsel.
Ikke lite stolt nei.